Stien te verdens ende
Dette diktet har aldri stått i noen diktsamling, men lever likevel sitt eget liv – jeg får flere tibakemeldinger på det enn jeg har fått på noe annet dikt. Det er publisert i forskjellige foreningsblader, og treffer øyensynlig mennesker som opplever at livet plutselig ”tar av fra veien” og blir annerledes – gir andre og større utfordringer – enn de hadde forestilt seg. Diktet er opprinnelig skrevet til et ektepar, der mannen i ung alder ble rammet av et hjerneslag som tok fra ham all evne til bevegelighet, bortsett fra i den ene tommelen. Taleevnen ble også borte. Likevel er han – og hans kone – noen av de mest livsbejaende mennesker jeg har møtt. Jeg har en dyp beundring både for dem og for alle de andre som fikk en kronglesti til livsvei.
Margaret Skjelbred
Stien te verdens ende
Vi syns vi kunne se te verdens ende
og visste åssen åra ville bli
da livet pluts’lig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kantær.
Da sa du stille: ”Vi kan klatre vi.”
Vi følte kronglesti’n langs bratte stupet.
Og ingen av oss torde se i djupet.
Nå har vi føllt den bratte, trange stien
med stup på si’ene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri,
og kronglestien har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres jevne vei med blikket.
Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor.
For det gror blomster også langs med sti’n vår,
og gleden over dem er like stor.
Ja, kanskje større, for de er så sjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger ofte skjult blant vissne bla’er,
men duftær ekstra sterkt på fine da’er.
La gå at det kan komma vonde ti’er
da sti’n vår kjennas vanskelig og bratt.
Men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei St. Hans natt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når te verdens ende.
Jag hoppas att det är ok för Margaret Skjelbreid att jag lägger in detta diktet här.......
Ha en fin dag
Kram
Mia